Veifinningssystem
Hunndalens parker
Hunndalens parker
– Oppgaven –
Introduksjon til gruppeoppgaven kommer snart...
– Innsikt –
Ekskusjon – intervju og observasjon
Prosjektet startet med et omfattende innsiktsarbeid som inneholdt alt fra ekskusjoner, intervjuer, oberservasjoner, storyboard og kognitive kart. Analysen viser at Hunndalen oppleves ulikt av ulike målgrupper, samt noen tydelige kjennetegn: 1) eldre har sterk lokal identitet og navigerer mest via hukommelse, 2) yngre og tilflyttere kjenner mindre til stedet og særlig lite til industrihistorien, 3) elveparken blir brukt som gjennomfartsåre av mange, mens de andre parkene ofte blir glemt og 4) skiltingen i området er svært mangelfull, og inngangen til Folkeparken er uklar.
Prosjektet startet med et omfattende innsiktsarbeid som inneholdt alt fra ekskusjoner, intervjuer, oberservasjoner, storyboard og kognitive kart. Analysen viser at Hunndalen oppleves ulikt av ulike målgrupper, samt noen tydelige kjennetegn: 1) eldre har sterk lokal identitet og navigerer mest via hukommelse, 2) yngre og tilflyttere kjenner mindre til stedet og særlig lite til industrihistorien, 3) elveparken blir brukt som gjennomfartsåre av mange, mens de andre parkene ofte blir glemt og 4) skiltingen i området er svært mangelfull, og inngangen til Folkeparken er uklar.
Sentrale funn
Ulik tilhørighet – De yngre føler de hører til Gjøvik, mens de eldre føler en tydeligere tilhørighet og stolthet av å bo i Hunndalen.
Svak veifinning – Minimalt med veifinning i området utenom skilting for de kjørende og en liten bevissthet rundt tilgjengelig møteplasser.
Historie – Lite synliggjort historie. Livslange beboere har god kjenskap, men flere hadde hatt en interesse for å vite mer.
Ulik tilhørighet – De yngre føler de hører til Gjøvik, mens de eldre føler en tydeligere tilhørighet og stolthet av å bo i Hunndalen.
Svak veifinning – Minimalt med veifinning i området utenom skilting for de kjørende og en liten bevissthet rundt tilgjengelig møteplasser.
Historie – Lite synliggjort historie. Livslange beboere har god kjenskap, men flere hadde hatt en interesse for å vite mer.
Personas, brukerreiser og storyboards
Innsiktsgrunnlaget ledet til tre persoans samt storyboard som visualiserte konkrete navigasjonsutfordringer for førstegangsbesøkende, innflyttere og livslange beboere. Dette var med på å forme vinklingen av prosjektet videre for oss.
Innsiktsgrunnlaget ledet til tre persoans samt storyboard som visualiserte konkrete navigasjonsutfordringer for førstegangsbesøkende, innflyttere og livslange beboere. Dette var med på å forme vinklingen av prosjektet videre for oss.
Ole Gunnar skal på Hunndalsdagene. Han drar hjemmefra, går til Vardal idrettspark hvor det er en bilutstilling. Etter bilutstillingen skal han videre på neste arrangement på Globus kafé, han går gjennom Elveparken fordi han synes det er hyggeligste vei å gå. Etter han har vært på Globus kafé går han til Evenrudparken hvor det ble en ispause. På kvelden er det også et arrangement i Folkeparken som Ole Gunnar skal på. Han går raskeste vei fra Evenrudparken til Folkeparken og går over en privat gårdsplass. Når arrangementet er ferdig i Folkeparken går Ole Gunnar hjem samme vei, altså gjennom Folkeparken. Han har hatt en fin dag på Hunndalsdagene.
Arian går hjemmefra. Han skal hente barna i barnehagen og på skolen og har med hunden. Han går over broen, forbi Folkeparken. Han henter barn 1 i barnehagen. Barnet vil leke med hunden. Arian tror at Elveparken er nærmeste park og går derfor dit. Etter å ha lekt litt i parken, går de videre til skolen for å hente barn 2. På vei hjem foreslår barna å leke i Folkeparken. Arian sier nei, da han tror det er privat område. De går derfor videre over brua og hjem.
Sofie skal besøke en ny venn i Hunndalen. Hun skal sykle og har fått en muntlig beskrivelse av veien. Hun fikk beskjed om å sykle over brua og ta første til venstre, men når hun kommer over brua sykler hun for langt. Hun visste ikke om det var stien eller asfaltveien. Hun fant etterhvert ut av at hun skulle sykle stiveien langs Elveparken. Når hun sykler forbi neste bru, tenker hun at hun kan sykle over der på veien hjem. Hun sykler videre oppover mot Hunndalen sentrum, gjør et stopp på Kiwi. Hun skulle deretter møte vennen sin ved Evenrudparken. Sofie så statuen i parken og lurte på om dette var Evenrudparken.
– Konsept utvikling –
Moodboard
Vi startet designprosessen med å lage et moodboard for å skape et felles utgangspunkt for å etablere én tydelig visuell retning for prosjektet. Først samlet vi inspirasjonjen på en delt Pinterest-tavle med fokus på eksisterende veifinningssystemer, og diskuterte materialer, former, farger, skilttyper og uttrykk i fellesskap. Her ble vi enige om en felles visjon. Noen stikkord som oppsummerer retningen er: lekenhet, moderne og historisk, med en bevisst balansegang mellom et fremtidsrettet uttrykk og Hunndalens historiske bakgrunn.
Vi startet designprosessen med å lage et moodboard for å skape et felles utgangspunkt for å etablere én tydelig visuell retning for prosjektet. Først samlet vi inspirasjonjen på en delt Pinterest-tavle med fokus på eksisterende veifinningssystemer, og diskuterte materialer, former, farger, skilttyper og uttrykk i fellesskap. Her ble vi enige om en felles visjon. Noen stikkord som oppsummerer retningen er: lekenhet, moderne og historisk, med en bevisst balansegang mellom et fremtidsrettet uttrykk og Hunndalens historiske bakgrunn.
Systemplan og skiltkategorier
Basert på innsiktsarbeidet gjennom egne observasjoner, intervju, persona og kognitive kart lagde vi en systemplan, der vi plasserte skiltene vi ønsket å ha ute. Denne inkluderte tre forskjellige typer skilt 1) oversiktsskilt, 2) stedsskilt, og 3) retningsskilt. Vi valgte å fokusere på strekningen langs elva, så dette er grunnen til at vi satte de fleste av skiltene der og ikke inkluderte resten av Hunndalen (selv om vi satte stedsskilt ved begge skolene som et eksempel på bruksområde).
Basert på innsiktsarbeidet gjennom egne observasjoner, intervju, persona og kognitive kart lagde vi en systemplan, der vi plasserte skiltene vi ønsket å ha ute. Denne inkluderte tre forskjellige typer skilt 1) oversiktsskilt, 2) stedsskilt, og 3) retningsskilt. Vi valgte å fokusere på strekningen langs elva, så dette er grunnen til at vi satte de fleste av skiltene der og ikke inkluderte resten av Hunndalen (selv om vi satte stedsskilt ved begge skolene som et eksempel på bruksområde).
Fang en fakta
Gjennom innsiktsarbeidet vårt fant vi ut at selv om industrihistorien ikke lenger står like sterkt i Hunndalen, preger den fortsatt stedet. Den er der, men kanskje på en mer dempet måte enn før. Vi så at det har skjedd et generasjonsskifte. De yngre og de som har flyttet til området, har ikke helt den samme tilknytningen til historien og identiteten som den eldre generasjonen har. En nøkkelsetning for oss ble «De gamle bor i Hunndalen, mens de yngre bor i Gjøvik.» Den sier egentlig ganske mye om hvordan folk opplever stedet i dag.
Gjennom innsiktsarbeidet vårt fant vi ut at selv om industrihistorien ikke lenger står like sterkt i Hunndalen, preger den fortsatt stedet. Den er der, men kanskje på en mer dempet måte enn før. Vi så at det har skjedd et generasjonsskifte. De yngre og de som har flyttet til området, har ikke helt den samme tilknytningen til historien og identiteten som den eldre generasjonen har. En nøkkelsetning for oss ble «De gamle bor i Hunndalen, mens de yngre bor i Gjøvik.» Den sier egentlig ganske mye om hvordan folk opplever stedet i dag.
Vi ønsket ikke å dytte en historie eller identitet på den yngre generasjonen som de ikke kjenner seg igjen i. I stedet ville vi finne en måte å la den eldre generasjonens Hunndalen møte den yngre generasjonens Hunndalen. Vi ville forene det Hunndalen en gang var, med det som stedet er i dag og det som det er på vei til å bli. Vi fant også ut i innsiktarbeidet at selv om de yngre ikke har like god kjennskap til industrihistorien, var nesten alle interessert i å lære om den, spesielt hvis det ble presentert på en enkel måte.
En av måtene vi valgte å gjøre det på, var å ta deler av historien og pakke den inn i en mer moderne form. Det gjorde vi gjennom et konsept vi har kalt«Fang en fakta» som er en leken og ny måte å løfte fram historien på.
Form
Den organiske formen er inspirert av Hunndalens terreng og Hunnselvas bevegelse, og fungerer som et identitetsskapende element for hele systemet. Formen tilhører et mer naturlig og menneskelig uttrykk i et industrielt preget miljø, og symboliserer utvikling og bevegelse. Ved å bruke formen konsekvent på tvers av skilttypene skapes gjenkjennelighet og sammenheng.
Den organiske formen er inspirert av Hunndalens terreng og Hunnselvas bevegelse, og fungerer som et identitetsskapende element for hele systemet. Formen tilhører et mer naturlig og menneskelig uttrykk i et industrielt preget miljø, og symboliserer utvikling og bevegelse. Ved å bruke formen konsekvent på tvers av skilttypene skapes gjenkjennelighet og sammenheng.
Her ser dere samtidig utviklingen av formen, da den har gått gjennom mange iterasjoner.
– Design manual –
Farger
Fargepalletten ble utviklet gjennom utforskning og testing, med obligatoriske «Gjøvikblå» som et sentralt utgangspunkt, og senere justert for å støtte både identitet og funksjon.
Fargepalletten ble utviklet gjennom utforskning og testing, med obligatoriske «Gjøvikblå» som et sentralt utgangspunkt, og senere justert for å støtte både identitet og funksjon.
Fargepallettet vårt består av 8 farger: Gjøvikblå skal brukes på elven, gressområdene i støvet mint, «Fang en fakta» og qr-koden i dempet oliven. Flanell er brukt på de tomme landområdene, og metallhvit på veiene, tallene, og den organiske formen. Alt av skrift skal være i kullsort, utenom tittelen til «Fang en fakta» (som har en egen farge) og hvor det blir dårlig kontrast (som f.eks. teksten til Hunnselva på oversiktskartet, og tallene i sirklene). Markørene skal enten være i kull sort, nordishavet, eller falurød. Det skal være god fargekontrast mellom tekst og bakgrunnsfarge, for å sikre god lesbarhet.
Typografi
Skrifttypen er Poppins, en grotesk skrifttype som har åpne bokstaver. Vi søkte etter en grotesk skrifttype med åpne former, høy x-høyde, kortere over-/underlengder og en-etasjes «a».
Skrifttypen er Poppins, en grotesk skrifttype som har åpne bokstaver. Vi søkte etter en grotesk skrifttype med åpne former, høy x-høyde, kortere over-/underlengder og en-etasjes «a».
Stedsnavnene skal ligge vertikalt med en sperring på 20, for å øke lesbarheten som naturlig blir noe svakere grunnet den unaturlige leseretningen. Overskriften skal starte fra toppen av den organiske formen, på høyresiden. Alt av tekst på skiltene skal være i Poppins, og du står fritt fram til å bruke de ulike vektvariantene til skrifttypen. Skriftspesifikasjoner finnes på de ulike skilttypene.
Skilt-form
Designelementet er en organisk form som blir brukt på alle våre skilttyper, og skiltene innendørs som er kjennemerket for Hunndalen sitt veifinningssystem. Det er ulike krav knyttet til formen, slik som at det er fastsatt form for hver skilttype. Formen skal ha minst to buer enten konveks eller konkave og må alltid ha minst en rett kant – dette er vanligvis hvor skiltet blir festet til grunnformen.
Designelementet er en organisk form som blir brukt på alle våre skilttyper, og skiltene innendørs som er kjennemerket for Hunndalen sitt veifinningssystem. Det er ulike krav knyttet til formen, slik som at det er fastsatt form for hver skilttype. Formen skal ha minst to buer enten konveks eller konkave og må alltid ha minst en rett kant – dette er vanligvis hvor skiltet blir festet til grunnformen.
Piktogrammer
Piktogrammene er egendesignet og skal ha tilnærmet lik strektykkelse som skriften Poppins for å skape en optisk riktighet, og med like avkutt som skrifttypen. De skal suppleres med tekst, hvor piktogrammene ikke er forstårlige til å stå alene. Størrelsesforholdet mellom piktogrammene og skriften skal være slik at piktogrammene er litt høyere enn teksten, uten at de mister den visuelle sammenhengen med hverandre.
Piktogrammene er egendesignet og skal ha tilnærmet lik strektykkelse som skriften Poppins for å skape en optisk riktighet, og med like avkutt som skrifttypen. De skal suppleres med tekst, hvor piktogrammene ikke er forstårlige til å stå alene. Størrelsesforholdet mellom piktogrammene og skriften skal være slik at piktogrammene er litt høyere enn teksten, uten at de mister den visuelle sammenhengen med hverandre.
Til slutt endte vi opp med 11 piktogrammer som ble tilpasset skriften vår, basert på SEGD sitt piktogramsett
Materiale
Vi landet tidlig på uttrykket om et betongfundament, med et trelag over, mens selve skiltet skulle være i et metall. Treverket knytter designet til Hunndalens industrihistorie og gir et varmt uttrykk, mens metallet sikrer slitestyrke, fargefleksibilitet og minimalt vedlikehold. Materialene er prefabrikert, glatt betong, i en lysegrå farge. Treverket skal være mørkt treverk av malmfuru som er beiset og trykkbehandlet. Metallet er av pulverlakkert aluminium.
Vi landet tidlig på uttrykket om et betongfundament, med et trelag over, mens selve skiltet skulle være i et metall. Treverket knytter designet til Hunndalens industrihistorie og gir et varmt uttrykk, mens metallet sikrer slitestyrke, fargefleksibilitet og minimalt vedlikehold. Materialene er prefabrikert, glatt betong, i en lysegrå farge. Treverket skal være mørkt treverk av malmfuru som er beiset og trykkbehandlet. Metallet er av pulverlakkert aluminium.
